|
TEST din PC for
virus og spyware - direkte online
Spyware:
Computer
Associate spyware scan -
her
TrendMicro
Anti-Spyware scan -
her
Anti-Virus:
TrendMicro Housecall virusscan -
her
Symantec Security Check
-
her
Ikke bruk postboksen som søppelbøtte.
[Med tillatelse fra
Hjemme PC]
Søppelpost er ikke bare plagsomt og irriterende. Det koster både
oss og samfunnet tid og penger, og det kan være skadelig for
PC-en din. En ting er at uønsket e-post, også kalt spam, er et
forstyrrende element både hjemme og på jobb, men vel så viktig
er det at søppelposten i verste fall kan inneholde virus,
spionprogramvare eller annen ondsinnet programvare. Som om ikke
det var nok bærer mange av de uønskede reklame e-postene preg av
å være rene svindelforetak.
Du lokkes med alt fra rimelig Viagra til hell og lykke i spill.
I beste fall er søppelposten du mottar av «kjedebrevtypen»:
«Send denne meldingen til alle du kjenner og du Nokia eller
Ericsson deler ut en gratis telefon» eller meldinger som lover
deg hell og lykke dersom du sender den videre til et visst
antall personer i løpet av noen få dager. Alt er selvsagt bare
tull og tøys. Ifølge Forbrukerrådet antas det nå at over 50
prosent av all e-post i verden blir vurdert som spam. Vi blir
nok aldri helt kvitt søppelposten, men det finnes mange tiltak
som gjør at den blir mindre plagsom.
I Norge er det faktisk ulovlig å sende uønsket e-post til
personlige e-postadresser. Bedrifter har imidlertid lov til å
drive markedsføring mot sine egne kunder, men du skal
kostnadsfritt kunne be deg fritatt for slik reklame.
Vern om
e-postadressen din - 10 gode råd!
[Med tillatelse fra
Hjemme PC]
1. I
spamverdenen kjøpes og selges e-postadresser som hvilken som
helst annen vare. Søk litt på nettet, og du vil se at du kan
kjøpe adresselister med tusenvis av epostadresser. Sørg for at
du ikke havner på en slik liste. Den beste måten å unngå det på
er kun legge igjen e-postadressen din hos aktører du vet er
seriøse. Unngå alle nettsteder som lukter av porno-, spill- og
hacker/cracker-sider. Alle tilbud som er for gode til å være
sanne, er verken gode eller sanne. Har du din egen private
hjemmeside, bør «maskere» e-postadressen din. For eksempel lage
den som et bilde eller skrive på en måte som gjør den
vanskeligere å finne for automatiske søk, for eksempel navn<krøllalfa>epost.no.
2. Vær forsiktig med vedlegg. Åpne aldri et e-postvedlegg
dersom du ikke vet hvem avsenderen er. Anmeld gjerne avsendere
av søppelpost til myndigheten.
3. Bruk et oppdatert spamfilter. Da samler du all søppelposten i én mappe som du kan slette
når det passer deg.
4. Svar aldri på søppelpost. Da
bekrefter du at e-postadressen din er aktiv, og du får mer spam
enn noen gang før.
5. Ikke last ned bilder. I Outlook og Outlook Express kan
du stille inn sikkerhetsnivået for hva som skal lastes ned i en
e-postmelding. Mange spammere bruker kode i bildene (logoer
o.l.) i e-posten for å bekrefte at e-postadressen er aktiv. Ved
å stenge for nedlasting av bilder, velger du selv hvem du vil se
bilder fra.
6. Slett uten å åpne. All søppelpost du mottar bør slettes
uten å åpnes. Velg mappen hvor søppelposten din samles,
høyreklikk og velg «Tøm mappe». Da slettes alt innholdet i
mappen uten at du har rørt innholdet.
7. Ikke gi penger til gode formål. Jo færre som kjøper
varer eller tjenester fra dem som sender ut søppelpost, jo
mindre interessant blir det å sende ut nye søppelmeldinger.
Uansett hvor gode hensikter en avsender kan ha, bør du heller
ikke donere penger eller på andre måter svare på
«hjelpe»-meldinger. De seriøse og velkjente veldedige
organisasjonene driver ikke butikken sin på denne måten.
9. Ikke videresend kjedebrev. Kjedebrev – uansett hvor
søte og velmenende de er – er også spam. Selv om mange har
bilder av søte og uskyldige dyr eller viderebringer de beste
ønsker om et langt og lykkelig liv, kjenner veken du eller
av-sender som regel opphavet til meldingen. Da bør du heller
ikke være med på å spre potensielt skadelig innhold videre.
10. Anmeld svindlere. Er det personer eller firma som er
spesielt plagsomme bør du melde fra om vedkommende til riktig
instans. Det kan være både tidkrevende og vanskelig, ikke alltid
verdt innsatsen siden spammerne skifter adresserelativt hyppig.
Meld likevel fra til ISP-en (domeneeieren eller
internettleverandøren, f.eks. Telenor, Tele2). Er domenet for
eksempel .hotmail.com eller .yahoo.com har disse egne rutiner på
sine hjemmesider for rapportering av uønsket e-post. Norske
avsendere kan meldes til Forbrukerrådet. |
|
Forsvar mot nettets
skyggesider.
[Med tillatelse fra
Hjemme PC]
Ikke alt er like trygt på Internett. Sider som Astalavista.box.sk og
andre cracker-sider er som oftest stappet med porno pop-ups,
trojanere og spyware. Med noen forhåndsregler kan du likevel
overleve i denne jungelen.
Bruk alltid antivirus. Dette er sikkerhetsråd nummer én
uansett hva du skal gjøre på nettet. Et oppdatert antivirusprogram
med sanntidsskanning av maskinen din er den absolutt beste måten å
unngå å få virus på maskinen din.
Bruk brannmur.. Også et absolutt must for stort sett all
internettaktivitet. En brannmur er en god beskyttelse både mot
hackere som vil inn på maskinen din, men enda viktigere mot spyware
eller trojanere som vil sende informasjon ut av maskinen din. Det er
også en stor fordel om brannmuren har såkalt programkontroll, da vil
du nemlig kunne godkjenne om et program skal kunne tarte et annet
program eller prosess slik virus ofte gjør.
Aktiver pop-up blokkering. Dette er også noe som er greit å
ha uansett da pop-up vinduer har infisert stort sett alt av
nettsider, selv de som kan regnes som snille som for eksempel VG og
Dagbladet. Slike pop-up blokkeringer følger ofte med
brannmurløsninger, men har du Windows XP med Service Pack 2 finner
du en innebygd pop-up blokkering i Internet Explorer. Sett denne til
Høy slik at den blokkerer absolutt alle pop-up vinduer
Vær oppdatert. Pass alltid på alltid å laste ned de siste
oppdateringene til Windows. Det oppdages stadig nye måter å få
skadelig programvare inn på maskinen din, og virusmakere og andre
med mindre ærlige hensikter er snare å ta i bruk disse
sikkerhetshullene. Deaktiver Flash På de aller fleste sider av dette
kalibret vil det dukke opp store flash-animasjoner som viser deg hva
du skal gjøre for å tillate at nettsidens programmer kommer seg
forbi sikkerhetssperrene i Service Pack 2, noe du aldri bør gjøre.
Problemet er at disse animasjonene kan dekke for informasjonen du
egentlig er ute etter. Ved å gå på Verktøy -> Alternativer for
internett -> Programmer -> Administrer Tillegg vil du få opp en
liste over plugins Internett Explorer bruker.
Deaktiver Shockwave Flash Object. Da vil du hindre at Flash kjøres.
Aldri installer noe Kommer du så langt at du faktisk skal prøve å
laste ned en fil så kan nettsiden kreve at du skal installere en
ActiveX kontroller for å få lov til å gjøre det. Aldri godta en slik
installering fra nettsider av denne typen. I 98 prosent av
tilfellene vil det være spyware eller trojanske virus med på lasset.
Sjekk filene. Når du først har fått filene ned til maskinen
din er det lurt å la antivirusprogrammet sjekke denne for virus før
du gjør noe mer med den. Viser det seg at den inneholder virus er
det bare å slette den med en lang. Er filen ren kan du prøve å åpne
den. Skulle brannmuren da registrere at filen ber om
internett-tilgang bør du nekte den det da sannsynligheten er stor
for at den vil sende ut informasjon eller kanskje til og med laste
ned virus til maskinen din. For å være helt trygg bør du ta et virus
og spyware sjekk etter at du er ferdig med surfingen også. Dette kan
virke noe omstendelig, men for de aller fleste vil det beste rådet
være å bare styre unna disse sidene i det hele og det store.
Ni datavettregler
[Fra
dagensit.no]
Angripes maskinen din av skumle virus og ormer må du for all del
ikke grave deg ned. Følg heller datavettreglene!
1. Vær kritisk til informasjon på internett. Kart og terreng
kan være forskjellig.
2. Åpne ikke epost fra ukjente.
3. Kontroller adressen før du sender epost.
4. Beskytt deg mot hackere. Installer brannmur.
5. Lytt til erfarne databrukere. Ta sikkerhetskopi.
6. Oppgi aldri koder eller passord til noen, selv ikke til
banken.
7. Ikke blottlegg deg, lås maskinen når du går (Ctrl-Alt-Del)
8. Er noe for godt til å være sant - så er det trolig det.
9. Ikke drøm deg bort på bussen. Pass på bærbart utstyr!
Kilde: Norsk senter for informasjonssikkerhet (NorSis)
Hva er
Unsolicited Bulk Email
Flere og flere mærker dette og hører om akkurat denne formen for
mail.
Her er en forklaring på
dette fenomen (på engelsk)
|
